Av Siri Tjessem Fjælberg, Helse Vest RHF

Helse Vest sin niande Forskingskonferanse blir arrangert på Os ved Bergen torsdag og fredag. Som vanleg er høgdepunktet utdelinga av forskingsprisane.I år var det andre gongen at Innovasjonsprisen blei delt ut, og professorane Helga Salvesen og Lars A Akslen delte prisen. Dei to har utvikla ein ny teknologi som kan gi pasientar med livmorkreft betre og meir skreddarsydd behandling. Teknologien kan identifisere livmorkreft i ein tidleg fase.

Takkar kvinnene for prisen
– Eg takkar først og fremst alle kvinnene som har gitt prøver og  gjort det mogleg å forske på dette. Eg takkar også alle som eg arbeider med dagleg, både gynekologar, kirurgar og sjukepleiarar, som passar på at alt går som det skal. Dette er ei stor verdsetjing for oss alle. Det er ekstra gledeleg å ha lykkast i noko ein har arbeidd med i så mange år, seier Helga Salvesen. I dag er ho overlege ved kreftseksjonen ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen. Ho har i om lag 25 år arbeidd tett saman med kollega og prisvinnar Akslen.

– Det er ein kontinuerleg prosess å utvikle god behandling for desse kreftpasientane. Det viktigaste er at vi no har ny teknologi som vi kan bruke både i etablert behandling, og vi kan tilpasse kunnskapen til ny behandling, fortel Salvesen.

Innovasjon for framtida
Teknologien har fått interesse frå USA og det er inngått ein lisensavtale med eit amerikansk selskap for å kommersialisere markøren for denne forma for kreft. Komiteen som har tildelt prisen, skriv at prisen vil gi eit bra signal til dei som driv med klinisk forsking og at dei må tenkje innovasjon og praktisk nytte av forskinga for pasientane.

– Det er bra når praktisk medisin kan brukast innanfor innovasjon, og at det til slutt kjem pasientane til gode i behandlinga. Vi har ikkje lang tradisjon for å utvikle forskingsresultat i innovasjonssamanheng i Noreg, men det er utruleg viktig å tenkje slik framover. Det er flott det er oppretta ein slik innovasjonspris og det er flott å få ein slik pris, seier Lars A Akslen.

Ein drivkraft for dei eldre
– Det er utruleg inspirerande for oss som arbeider med forsking, å bli verdsett på denne måten. Det blir ikkje skrive så mykje om demens, sjølv om dette er eit viktig og uhyre spennande emne, seier professor dr. med. Dag Aarsland i ein kommentar.

Aarsland er forskingssjef ved Regionalt senter for eldremedisin og samhandling i Helse Stavanger, og prisen har han blant anna fått fordi han har vore ein nøkkelperson for etablering av forsking på demens og på Parkinsons sjukdom. Forskinga hans leier blant anna til ei betre og meir presis forståing av dei forskjellige hjerneorganiske tilstandane som ligg til grunn for demens som symptom.

Komiteen som har vurdert dei innkomne søknadene skriv blant anna at Aarsland gjennom fleire år har arbeidd med klinisk forankra forsking og har vore ein betydeleg drivkraft for oppbygging av eit alderspsykiatrisk miljø ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger. Komiteen peiker òg på at professoren har vore rettleiar for fleire doktorgradskandidatar som har disputert.

Nestleiaren i Helse Vest sitt styre, Aud Berit Alsaker Haynes, delte ut prisane under Forskingskonferansen. Bård Lilleeng, administrerande direktør i Helse Stavanger, tok i mot prisen på vegner av Aarsland, som var forhindra i å delta på konferansen.

Fakta om Forskingskonferansen

• Forskingskonferansen blir halde kvart haust i regi av Samarbeidsorganet i Helse Vest, som består av Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen og Helse Vest.
• I år var det niande gongen at konferansen blei arrangert. Kvart år blir det delt ut ein Innovasjonspris og ein Forskingspris
• Forskingsprisen blir delt ut kvart tredje år til yngre forskar (under 35), til forskingsmiljø og til  forskar og i år er det “Pris til forskar”
• Over 100 deltakarar var i år påmelde til konferansen, som fann stad på Solstrand på Os ved Bergen.
• Prisane er på 100.000 kroner for Innovasjonsprisen og 100.000 kroner for Forskingsprisen, i tillegg til eit kunstverk til kvar.

 

– 635,2, roper Kristian Wærnes over rommet til Sindre Aarsland.

Aarsland plotter tallene inn på en pc foran seg.Tallene Wærnes roper opp, er oljemengden i ulike vannprøver. I skrivende stund deltar de to studentene i forsknings- og utviklingsprosjektet Utvikling av subsea Typhoon-ventil hos selskapet Typhonix.

De skriver bacheloroppgave i petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger med utgangspunkt i arbeidet der. Vannprøvene er tatt i testriggen, som er i laben til selskapet. Det er en oljerigg i miniatyr.
Sammenlikner ventiler
Studentene sammenlikner Typhoon-ventilen med en tradisjonell ventil. Typhoon-ventilen er en såkalt choke-ventil. For å få opp olje fra en brønn, trengs det trykk.

Når oljeselskaper begynner å bore, eksisterer trykket naturlig, men etter hvert må de injisere vann og gass for å opprettholde det. For å kunne prosessere den væsken som kommer opp fra brønnen, må trykket justeres, og det er det som er oppgaven til choke-ventilen.

Trykkregulering ved bruk av ventiler har en uheldig bivirkning. På grunn av turbulensen som oppstår, vil olje, gass og vann blande seg med hverandre. Fordelen med Typhoonventilen er at den blander olje og vann i mindre grad enn dagens ventiler.

Søker patent
– Resultatene våre viser at Typhoonventilen bidrar til reduksjon av restinnhold av vann i oljen med 50 til 60 prosent sammenlignet med konvensjonelle ventiler, sier Wærnes.

Typhonix er i ferd med å søke patent på ventilen og få den på markedet. Ventilen er et resultat av doktorgradsarbeidet til Trygve Husveg, som har opprettet selskapet Typhonix. Husveg tok sin doktorgrad ved UiS.
Vannproduksjonen øker
En brønn som har vært lenge i produksjon, en såkalt moden brønn, produserer mye vann.

– Ettersom brønnene på norsk sokkel har vært lenge i produksjon, har vannproduksjonen gradvis økt. Noen produserer så mye som 80 til 90 prosent vann, sier Wærnes.

Vannet som hentes opp av brønnene, renses før det slippes ut i sjøen eller tilbakeføres i formasjonen. Målet er at den nye ventilen skal bidra til økt separasjon, slik at det blir mindre olje i det produserte vannet.

For å rense vannet før det slippes ut igjen, bruker oljeselskapene separatorutstyr og gjerne kjemikalier. Det er fastsatt grenser for hvor mye olje som lovlig kan slippes ut.

Mindre kjemikalier
– Med denne ventilen vil oljeselskapene kunne effektivisere separasjonen samtidig som bruken av kostbare kjemikalier går ned. Ventilen kan bidra til både mer miljøvennlig og mindre kostbar produksjon, sier Wærnes.

Forskningsprosjektet finansieres av Typhonix, Forskningsrådet, oljeselskapet Eni Norge og ventilprodusenten Mokveld.
Setter olje og vann i rotasjon
Hvordan virker ventilen? Vann og olje har ulik tetthet. Når strømmen av olje og vann kommer inn i ventilen, begynner væsken å rotere. Rotasjonen gjør at væsken med størst tetthet, det vil si vannet, presses mot veggene inne i ventilkammeret. Oljen havner i midten av kammeret.

De samme kreftene kjennetegner en tyfon, derav navnet på ventilen. I en tradisjonell ventil skytes strømmer av olje og vann mot hverandre, noe som fører til at de to væskene blandes mer sammen.

Bedre resultater
Typhonix har utviklet to varianter av Typhoon-ventilen. Den ene er en såkalt topside-ventil, til bruk over vann, og den andre er en subsea-ventil, til bruk under vann. Varianten til bruk over vann er helt ferdig utviklet og skal prøves ut på Oseberg C-plattformen i august.

– Da håper jeg at vi får bevist at man får langt bedre resultater med denne ventilen enn med en tradisjonell ventil, sier daglig leder Ole Jørgen Engelsvoll i Typhonix.
Tekst/foto: Ida Gudjonsson

Saken har stått på trykk i Univers 2 2011.